Klimavennlig eiendomsutvikling: – Det er lønnsomt å fokusere på bærekraft

Kan eiendomsutvikling være både lønnsom, bærekraftig og ta behovene til de som skal bruke byggene på alvor? Ja, mener bransjen, som ser på de nye grønne kravene som en spennende mulighet.

Fremover må eiendomsutviklere og utbyggere bokstavelig talt feie for egen dør. Fra å være en versting på energi- og ressursbruk, avfall og utslipp, skal bransjen nå ta grep – godt hjulpet av EUs nye taksonomi* for grønne bygg.

– Eiendomssektoren står for 36% av energiforbruket og 40% av CO2 utslippene. Så det denne bransjen bidrar med er avgjørende for å komme i mål, sier Kristina Løvenskiold, bærekraftsansvarlig for bedriftsmarkedet i Nordea.

 

Bransjen må endre seg

De nye kravene gir også spennende muligheter, mener Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling, bærekraft og samfunn i Aspelin Ramm, Cecilie Nødtvedt, rådgiver for bærekraft og miljø i JM og Maria Grimstad de Perlinghi, bærekraftsansvarlig i Norselab.

– Når vi ser hvor mye avfall som produseres og hvor mye avfall vi får fra leverandører, hvor mye transport til og fra byggeplass, hvor stort fotavtrykk våre prosjekter har og hvilket potensial vi har for å redusere dette, er det tydelig at vi må endre oss for i fremtiden kunne ha en bærekraftig drift, sier Cecilie Nødtvedt i JM.

Cecilie Jm Foto Charlotte Sverdrup Small

Når vi ser hvor stort potensial vi har for å redusere den negative miljøpåvirkningen – er det tydelig at vi må endre oss for i fremtiden kunne ha en bærekraftig drift.

Cecilie Nødtvedt, rådgiver for bærekraft og miljø i JM Photo: Charlotte Sverdrup

Hva er EUs taksonomi?

EUs taksonomi er et system for klassifisering av grønne aktiviteter.

EUs taksonomi ble lansert av EU-kommisjonen i 2020 og er en bærebjelke i EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og den er dermed også viktig i EUs bredere plan for en grønn omstilling, EUs grønne vekststrategi («EU Green Deal»). Ordningen skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige, gjennom definerte miljømål.

*Hentet fra snl.no

Bra for klima og bra for folk

JM er den eneste boligutvikleren i Norden som Svanemerker alle boligene sine. Allerede i 1986 bygget de sitt første lavenergihus, og kravene til miljømerkingen preger alle deler av virksomheten. Cecilie Nødtvedt i JM mener at innsatsen må settes inn fra flere hold.

– Miljøproblemene vi står overfor som bransje gir oss et ansvar, men her ligger det også mange muligheter. Som boligutvikler skal vi ta ansvar for å minimere vår negative miljøpåvirkning, samtidig som vi skal legge til rette for at kundene våre skal kunne bo og leve på en mest mulig bærekraftig måte i boligene våre, sier hun.

At folk skal trives i nabolagene de bygger er helt essensielt, mener også Aspelin Ramms sjef for byutvikling og samfunn, Kenneth Dahlgren: – Vi skal bygge nabolag og steder folk trives – i et bærekraftsperspektiv er det helt vesentlig, sier han.

Kenneth Dahlgren fra Aspelin Ramm

Uansett om det handler om utvikling for bolig eller næring, så handler det om å ta byen på alvor.

Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling, bærekraft og samfunn i Aspelin Ramm

Rehabilitering vs. nybygg

I Aspelin Ramms prosjekt Pressens hus i Skippergata tar de vare på de fine detaljene som finnes i bygget, og legger til rette for å få nye rom for nye aktiviteter. Foto: Inger Marie Grine

Et viktig spørsmål i byggebransjen er, når det lønner seg å bevare? Og når lønner det seg å rive og
bygge nytt? Her spiller både økonomi og miljøhensyn inn, i tillegg til behovene bygget skal fylle. Kenneth Dahlgren mener det er viktig å være bevisst på hvordan vi gjenbruker allerede eksisterende bygg.

– Om 80 % av byen allerede er bygget, må den også kunne brukes – og da må den tilpasses for dagens behov, og for fremtidens behov med nye målgrupper og nye aktiviteter.

Ifølge Dahlgren kan det være miljøvennlig å bygge nytt, men det forutsetter at det man bygger skal stå lenge. – Vi kan ikke rive det om 20 år eller 40 år, det må kunne vare lenge. Så vi må bygge med gode materialer og omsorg for de som skal bruke det, slik at det er aktuelt og tilpasningsdyktig i tiden som kommer, sier han.

Les mer om Pressens Hus og grønn finansiering her

 

Smart avfallshåndtering og gjenbruk av materialer

Det er ikke bare hele bygninger som kan få nytt liv, også materialer kan ofte gjenbrukes i nye prosjekter. EUs taksonomi i 2022 vil innebære et krav om minst 80 % gjenbruk eller materialgjenvinning.

– Når våre fagarbeidere på byggeplassen vet med sikkerhet at et produkt kan gjenbrukes, eller at et avfall kan materialgjenvinnes, så motiveres de til å sortere veldig godt. Det har vi sett eksempler på i mange prosjekter, forteller Cecilie Nødtvedt i JM.

 

Viktig å støtte ny teknologi for bærekraft

Norselab er et norsk vekstfond som investerer i bærekraftige, industrirelaterte teknologiselskaper. Bærekraftsansvarlig i selskapet, Maria Grimstad de Perlinghi, mener det er grunnleggende at bransjen digitaliseres.

– Bygg og eiendom er en bransje som dessverre henger litt etter når det gjelder både digitalisering og produktivitet. Resultatet er at man bruker mye ressurser sammenlignet med det man faktisk skaper, sier hun.

Ved å øke digitaliseringen av bransjen, kan man forbedre både lønnsomheten og bærekraften, sier de Perlinghi. – Det koker ned til at vi må samle informasjon og få oversikt. Vi må ha data som er satt i en sammenheng, som kan hjelpe oss med å ta gode beslutninger. Det er da vi skaffer oss grunnlaget for å svare godt på de kravene som kommer.

Cecilie Nødtvedt i JM er helt enig i at bransjen trenger å tenke nytt. – Vi står overfor en systemendring og en helt ny måte å jobbe på. Dette krever mye digitalisering og endring i våre rutiner. En av de viktigste forutsetningene er å komme frem til en metodikk som er lønnsom for alle aktørene i verdikjeden – både med tanke på miljø, samfunn og økonomi. Vi vet som kjent at er det ikke business for alle, så blir det ikke noe av, sier hun.

Maria Grimstad De Perlinghi Norselab Medium

Bærekraft holder på å bli forretningskritisk, og vi ser at miljøhensyn har konsekvenser, både for kundelojalitet og for virksomhetens evne til for eksempel å få lån.

Maria Grimstad de Perlinghi, bærekraftsansvarlig i Norselab

Grønn finansiering

De tre bransjerepresentantene er opptatt av den økonomiske siden ved bærekraftig eiendomsutvikling. Maria Grimstad de Perlinghi i Norselab tror at selskaper som ikke henger med i det grønne skiftet, vil få problemer.

– Bærekraft holder på å bli forretningskritisk, og vi ser at miljøhensyn har konsekvenser, både for kundelojalitet og for virksomhetens evne til for eksempel å få lån, sier hun.

Men de grønne finansieringsmulighetene kan ikke bare gjelde for nybygg, mener Kenneth Dahlgren i Aspelin Ramm. – Når mesteparten av byen allerede er bygget, er det viktig at disse grønne betingelsene innenfor finansiering også kan gjelde rehabiliteringsprosjekter.

Cecilie Nødtvedt i JM tror at det vil betale seg å satse på en grønn og ansvarlig profil.

– Først og fremst er vi overbevist om at det er lønnsomt å fokusere på bærekraft. Når ressursene blir knappere som en følge av overforbruk og klimaendringer, blir kostnadene og risikoen knyttet til disse ressursene høyere, og gevinsten av omstillingen blir større, sier hun.

Både Aspelin Ramm og JM har fått grønn finansiering gjennom Nordea, forteller Kristina Løvenskiold.

– Selskaper som jobber seriøst med bærekraft, har god oversikt over negativ og positiv påvirkning, og som har planer for hvordan den negative påvirkningen skal reduseres, vil stå lengst fremme for fremtidig kapitaltilgang fra bankene, sier hun.

 

Verdien av gode verdier

Kenneth Dahlgren i Aspelin Ramm er overbevist om at økt bevissthet på bærekraft vil stille nye krav til de som utvikler eiendom – fra mer bevisste kunder.

– I fremtiden vil vi se mer oppmerksomhet på bærekraft, og det blir mer fokus på handlekraft overfor miljøutfordringer. Det er ikke lenger det du sier i visjonene dine som er viktig, men hva du faktisk gjør av målbare aktiviteter, som vil telle, tror han.

 

*Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra Nordeas webinar om bærekraft i eiendomsutvikling 29. april 2021. Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling, bærekraft og samfunn i Aspelin Ramm, Cecilie Nødtvedt, rådgiver for bærekraft og miljø i JM, og Maria Grimstad de Perlinghi, bærekraftsansvarlig i Norselab, var foredragsholdere. Kristina Løvenskiold, bærekraftsansvarlig for bedriftsmarkedet i Nordea, var moderator. Hele webinaret kan ses her.

Få vårt Open Insights nyhetsbrev

Abonner her
Woman Using Virtual Reality Headset

The information provided within this website is intended for background information only. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Bank Abp as of the date of publication and are subject to change without notice. The information provided within this website is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient.

The information provided within this website is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information provided within this website has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results.

Nordea Bank Abp is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction.

The information provided within this website may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Bank Abp.

Relaterte artikler