2020-tallet kan være tiåret bærekraft blir hard valuta

Tre foredragsholdere med ulike tilnærminger til bærekraft, delte sine betraktninger rundt overgangen til fornybarsamfunnet under Nordeas Bærekraftseminar 28. oktober.

Nordea har et sterkt fokus på bærekraft. Det preger vår rådgivning, våre produkter, våre analyser og hvordan vi opererer internt. Vi er også den eneste nordiske banken som er med i utarbeidelsen av The Principles for Responsible Banking sammen med FNs miljøprogram. Således er det naturlig for oss å gå i bresjen for å skape en arena for kunnskapsdeling for våre bedriftskunder, og arrangerte bærekraftseminar på tvers av Norden.

I Norge ønsket Mona Tørudstad, Head of Energy, Corporates & Institutions i  Nordea velkommen og Thina M. Saltvedt, sjefanalytiker for Sustainable Finance i Nordea introduserte tre særdeles inspirerende foredragsholdere. I tillegg modererte hun samtalene med de som deltok på seminaret. I denne artikkelen kan du lese de viktigste betraktningene som ble gjort rundt bærekraft og det grønne skiftet innen energi.

Thina M. Saltvedt With Participants At Seminar

Thina M. Saltvedt, Annie Bersagel, Per Brevik og Maria Moræus Hanssen klare for Nordeas Bærekraftseminar.

Maria Moræus Hanssen

Portrait Image Of Maria Moræus HanssenMaria Moræus Hanssen er utdannet petroleumsingeniør og -økonom fra henholdsvis NTNU I Trondheim og IPF School i Paris. Etter å ha jobbet mange år som leder i olje- og gassindustrien er hun i dag styrearbeider, konsulent og investor.

Rollen til olje og gass i energiskiftet

Hvilken, om noen, rolle vil olje- og gasselskapene spille i energiskiftet til fornybarsamfunnet? En helt avgjørende en, ifølge Maria Moræus Hanssen som inntil nylig var visekonsernsjef i det tyske olje- og gasselskapet Wintershall DEA, og som har topplederstillinger i blant annet Hydro, Aker og Engie på CV-en.

Moræus Hanssen mener at kompetansen og kraften deres gjør dem perfekt posisjonert til å gjennomføre de virkelig store grønne prosjektene. I sitt foredrag trekker hun frem tungvekteren BP som eksempel på en aktør med, etter hvilken som helst målestokk, massive ambisjoner. Men er investorene klare for å gjøre skiftet sammen med dem?

Ikke helt ennå, skal vi tro den nedadgående aksjekursen til BP. Fornybar virker imidlertid å være den nye oljen, og dette mener Moræus Hanssen er bakgrunnen for at flere selskaper velger å skille ut sin fornybarsatsning. De ser at investorene priser dem høyere når de er rendyrket fornybare enn når de gjør strategiske omveltninger internt i selskapene.

I foredraget byr Moræus Hanssen også på betraktninger rundt sirkulære verdikjeder. Hun er styreleder i Wastefront, et selskap som resirkulerer bildekk og som er i ferd med å bygge sin første fabrikk i England. Gjennom det som beskrives som en reversert destilleringsprosess, blir utrangerte dekk forvandlet til fossilt drivstoff og råmaterialer til nye dekk. Moræus Hanssens prediksjon er at råmaterialene fra en slik prosess på sikt vil prises høyere enn førstegenerasjons råmaterialer, nettopp fordi de er resirkulerte.

Til sist tar Moræus Hanssen til orde for en standard for ESG-rapportering.

– Tallene må holde samme kvalitet som finansielle tall, slik at investorer kan forholde seg til dem.

Per Brevik

Portrait Image Of Per BrevikPer Brevik er Direktør for alternativt brensel og bærekraft, Heidelbergcement. Han er siviløkonom HAE fra NHH (1979). Etter studiet jobbet han først med ved Industriøkonomisk institutt ved NHH. Deretter har han vært ansatt I Kommunaldepartementet og Norges Bank før han startet i Aker Norcem konsernet i 1989. Siden 1993 har han jobbet med broken av Alternativt brensel i sementindustrien. Fra 2007 har han hatt ansvaret for alternativt brensel, klima og bærekraft i HeidelbergCement Northern Europes. Han har hatt ansvaret for karbonfangstprosjektet ved Norcem Brevik siden oppstarten i 2011.

Sementgigant tar klimagrep

Kan bransjen med verdens kanskje verste CO2-regnskap bli en del av løsningen? Ja, sier Per Brevik, Direktør for alternativt brensel og bærekraft i sementselskapet Heidelberg Cement.

Bransjen Brevik representerer står for mellom seks og åtte prosent av verdens totale CO2-utslipp. Heidelberg alene slipper ut 70 millioner tonn hvert år, nesten dobbelt så mye som Norge. Lurer du på hvordan det er mulig at én enkelt bransje slipper ut så enorme mengder CO2, får du en forklaring i Breviks foredrag.

Tallene for sementbransjen er altså ikke oppløftende, men nå ligger det an til en månelanding hos Heidelberg. På anlegget utenfor Porsgrunn skal et karbonfangstanlegg være i drift fra mai 2024. 50% av utslippet skal fanges opp, gjøres flytende og lagres i et deponi i Nordsjøen, 2 600 meter under havoverflaten.

Ifølge Brevik er Heidelberg så engasjerte og optimistiske på egne vegne, at konsernet har fremskyndet sine egne 2030-mål med fem år. Og anlegget i Brevik blir ikke Heidelbergs siste. Ytterligere tre fabrikker har lansert karbonfangstprosjekter som Heidelberg forventer vil kunne stå klare i løpet av de neste ti årene. Det er imidlertid ikke utelukkende miljøansvaret som driver dem. Per Brevik er sikkert på at prisen på slike anlegg vil gå ned og at prisen på utslipp vil gå opp.

– På et eller annet tidspunkt vil de to kurvene møtes, sier han.

Foruten å presentere løsningen de er i ferd med å implementere i Norcem sitt anlegge , snakker Per Brevik også om hvorfor dette er så viktig å få løst; verden trenger betong, stadig mer betong. Flere bor i byer, og ved neste århundreskifte vil jordens befolkning være på over 11 milliarder. Det krever infrastruktur, og infrastruktur krever betong.

Annie Bersagel

Portrait Image Of Annie BersagelAnnie Bersagel er Porteføljeforvalter ESG i Folketrygdfondet. Hun er ansvarlig for å drive integrering av Bærekraftige investeringer (ESG) faktorer i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Hun er amerikansk utdannet jurist med ekspertise innen bærekraft, aktivt eierskap og egenkapitalanalyse. Hun har en JD fra Stanford Law School og en MBA i finans fra Norwegian School of Economics. Hun er autorisert finansanalytiker (AFA) / sertifisert europeisk finansanalytiker (CEFA). Hun konkurrerte tidligere som en profesjonell maratonløper og representerte USA i internasjonale mesterskap.

Institusjonell investor om bærekraft

Med mer enn 270 milliarder av fellesskapets midler under aktiv forvaltning i Norden, hvorav 85% investert i Norge, er Folketrygdfondet en aktør å regne med. De har en finansiell tilnærming til bærekraft.

– Vi ser ikke på hvilke selskap som er mest bærekraftige, men på hvordan deres bærekraftstilnærming vil påvirke kapitalavkastning på lengre sikt, sier Annie Bersagel, porteføljeforvalter ESG i Folketrygdfondet.

I sitt foredrag tar Bersagel for seg klimarisiko og hvordan denne er knyttet til selskapers strategi og kapitalstruktur. Folketrygdfondet argumenter med at selskaper bør gjøre risikovurderinger knyttet til klimautfordringer, men også muligheter. Disse vurderingene bør spille inn på strategien de velger og, i forlengelsen av det, hvilken kapitalstruktur og hvilke finansielle mål de har.

Folketrygdfondet er en aktiv eier, og jobber tett med flere av selskapene de er investert i. De ser blant annet på hvordan ledelsen i selskaper jobber med klimarisiko, hvordan bærekraft tas inn i forskning og utvikling, og hvordan bærekraftstrategi er koblet til selskapers overordnede strategi. Sist, men ikke minst, ser de på hvordan dette gir seg utslag i mål og indikatorer de som investorer kan følge over tid for å forstå om selskapet er i rute med sin bærekraftstrategi.

Bærekraft som beslutningsgrunnlag

Det tegner til at bærekraft og klimarisiko i økende grad vil være med å danne grunnlaget for investeringsbeslutninger i fremtiden. Thina M. Saltvedt etterlyser i likhet med Moræus Hanssen og Bersagel bedre rapporteringssystemer som gjør det mulig å vurdere og sammenligne bedrifter på dette grunnlaget.

– Det er viktig at vi får på plass rapporteringssystemer som gjør det tydelig hvordan de ulike bedriftene og vi i finansmarkedet jobber med bærekraft og klima. Et tydelig og mer enhetlig rapporteringssystem vil gjøre det mulig å sammenligne hvordan det jobbes med disse viktige spørsmålene. Det kollektive ansvaret for hvordan vi påvirker økonomien og samfunnet rundt oss må løftes gjennom bedre data og større åpenhet. Det er viktig at bedrifter og finansforetak benytter de beste rammeverkene og verktøyene som er tilgjengelige for å måle, modellere og tilkjennegi risiko og muligheter de er eksponert for i dag og i ulike klima og bærekraftscenarier som kan påvirke driften i fremtiden, avslutter Thina M. Saltvedt.

Ønsker du å se alle foredragene i sin helhet kan de se opptak av seminaret.

Relaterte artikler

Få vårt Open Insights nyhetsbrev

ABONNER HER
Woman Using Virtual Reality Headset

The information provided within this website is intended for background information only. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Bank Abp as of the date of publication and are subject to change without notice. The information provided within this website is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient.

The information provided within this website is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information provided within this website has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results.

Nordea Bank Abp is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction.

The information provided within this website may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Bank Abp.

Relaterte artikler