Norge: Bedre enn ventet

Gjeninnhentingen av norsk økonomi har gått raskere enn ventet. Boligmarkedet har snudd fra nedgang til kraftig oppgang mens rentekutt og hjemmeferie har løftet etterspørselen i Norge. Norges Bank vil trolig bli den første sentralbanken i verden som hever renta.

LAST NED ECONOMIC OUTLOOK

Engelsk

Norwegian Economic Outlook cover September 2020Norge ble som mange andre land hardt rammet av koronapandemien. Samtidig kollapset oljeprisen og norsk økonomi så dermed ut til å bli ekstra hardt rammet. Mange utpekte norsk økonomi som den store taperen.  Det er ennå tidlig men så langt ser det ut til at norsk økonomi er blant de som har klart seg best.  «Slå ned»-strategien brakte smitten under kontroll og siden 20. april har myndighetene gradvis lettet på restriksjonene. I midten av juni var det aller meste som ble stengt ned, blitt gjenåpnet. Aktiviteten i økonomien har steget i takt med gjenåpningen av samfunnet. Samtidig har rentekuttene fra Norges Bank bidratt kraftig. Vi legger til grunn at finanspolitikken vil virke svært stimulerende også neste år, selv om budsjettunderskuddet avtar etter hvert som nødtiltakene automatisk fases ut i takt med at økonomien henter seg inn.

Utviklingen i økonomien har vært bedre enn lagt til grunn i vår forrige Economic Outlook fra mai og så langt bedre enn vårt optimistiske scenario fra den gang. Konsumet har tatt seg kraftig opp og stengte grenser har bidratt til økt omsetning her hjemme. Arbeidsledigheten er fortsatt vesentlig høyere enn normalt men har kommet betydelig ned fra svært høye nivåer. Boligmarkedet har snudd fra nedgang i mars og april til kraftig oppgang i mai, juni og juli. I tillegg har høyere oljepris og en skattepakke rettet mot oljesektoren bedret utsiktene for oljeinvesteringene.

Som en konsekvens av at mye aktivitet er kommet tilbake, er mange av de permitterte nå i jobb igjen. Den registrerte ledigheten, som var over 10 prosent i mars, har falt ned mot 4 prosent ved utgangen til august. Vi er imidlertid fortsatt godt under aktivitetsnivået vi var på i begynnelsen av februar, og sysselsettingen er fremdeles markant lavere.

Norge: Makroøkonomiske indikatorer

2018 2019 2020E 2021E 2022E
Fastlands-BNP 2.2 2.3 -3.5 4.0 2.5
Underliggende inflasjon (KPI-JAE), % y/y 1.5 2.2 3.1 2.5 2.0
Registrert arbeidsledighetsrate, % 2.4 2.3 5.0 3.3 2.8
Overskudd offentlige budsjett, % av BNP 7.8 6.2 2.0 4.0 6.0
Driftsbalanse, % av BNP 7.1 4.1 4.1 5.2 6.2
Styringsrenten (slutten av året) 0.75 1.50 0.00 0.00 0.50
EUR/NOK (slutten av året) 9.90 9.87 10.45 10.00 9.75

Utviklingen i økonomien har vært bedre enn i vårt optimistiske scenario.

Dane Cekov, Nordea Analytiker, Norge

Oppjusterte anslag

En raskere gjeninnhenting så langt er den viktigste grunnen til at vi nå oppjusterer våre vekstanslag for økonomien. Fallet i Fastlands-BNP i år ser nå ut til å kunne bli mellom 3 og 4 %, og ikke 6% som vi hadde som hovedscenario i mai. Vi legger fortsatt til grunn en mer gradvis gjenninnhenting av norsk økonomi framover. Smitten er fortsatt lav men har tatt seg litt opp i det siste. Og selv om en vaksine kan være på plass på nyåret, vil det ta tid før smitten er borte. Vi kan ikke helt utelukke en ny, kraftig oppblomstring av smitte og nye nedstenginger. Myndighetene og helsevesenet har imidlertid nå erfaring og kunnskap som gjør at vi anser lokale, begrensete tiltak som det mest sannsynlige ved smitteoppblomstring. Veksten i 2021 blir likevel sterk, om lag 4%. Aktivitetsnivået vil fortsatt være lavere ved utgangen 2021 enn uten koronaviruset. I løpet av 2022 vil aktiviteten i økonomien nærme seg et mer normalt nivå.

I takt med at økonomien fortsetter å hente seg inn vil ledigheten komme gradvis videre ned, men farten i nedgangen vil avta. Vi må vi regne med høyere ledighet enn vi har vært vant til ganske lenge. Det gir i utgangspunktet utsikter til lav lønnsvekst en god stund. Men koronakrisen har uforholdsmessig rammet lavtlønte med lav utdanning. Det vil trekke opp gjennomsnittslønnen. Samtidig vil trolig ikke verden bli den samme som den var. Kapasiteten i sektorene som er hardest rammet skal kanskje varig ned. Det kan bidra til økende mismatch i arbeidsmarkedet fremover og til at den naturlige ledigheten øker noe. Vi kan derfor få press opp på lønningene ved et noe høyere ledighetsnivå enn vi har vært vant med.

Norsk BNP og arbeidsledigheten

Husholdningene blir vekstmotoren

Husholdningenes etterspørsel har tatt seg godt opp i takt med at samfunnet er åpnet opp. Løpende data for korttransaksjoner viser at husholdningene i større grad har etterspurt varer, men tjenestekonsumet har også kommet gradvis tilbake. Detaljhandelen økte med nesten 6 % i juni, etter kraftig vekst både i april og mai, og var i juni 14 % høyere enn på samme tid i fjor. Begrensninger på utenlandsreiser og rentekuttene fra Norges Bank har de viktigste faktorer bak omsetningsøkningen her hjemme. Det relativt sett høye gjeldsnivået blant norske husholdninger gjør at rentenedgangen virker som en kraftfull motvekt til inntektsfallet som følger av høyere arbeidsledighet. Med fortsatte reiserestriksjoner vil en god del av pengene vi normalt bruker utenlands, fortsatt finne veien til norske virksomheter. Fortsatt høy arbeidsledighet og dårlig reallønnsvekst er faktorer som trekker i motsatt retning. Men gode offentlige støtteordninger vil i noen grad kompensere inntektsbortfall for dem som står uten arbeid.

Boligprisene vil fortsette å stige

Den sterke utviklingen i boligmarkedet de siste månedene viser at norske husholdninger ikke har mistet troen på fremtiden, til tross for vesentlig høyere arbeidsledighet enn normalt. Gjenåpningen av samfunnet har støttet opp under den positive stemningen, men det er rentekuttene fra Norges Bank som har vært den klart viktigste faktoren bak snuoperasjonen i boligmarkedet. Alt annet likt bidrar rentekuttene til at boligkjøpere med et normalt avdragslån kan by opp prisen på en bolig med 15-20% uten at den løpende husholdningsøkonomien svekkes. Vi venter derfor at boligprisene fortsetter å vokse gjennom prognoseperioden.

I mars og april var boligmarkedet preget av den høye usikkerheten om fremtiden, og det var betydelig nedgang i nyboligsalget. Boligutviklerne svarte raskt med å utsette nye prosjekter. Særlig rammet det byggebransjen, Norges andre største bransje målt ved sysselsetting. Tilstanden i boligmarkeder har bedret seg markert siden april. Prisene stiger, boligkjøperne er tilbake og etterspørselen etter nye boliger har dermed også tatt seg godt opp. Utsiktene for byggebransjen er dermed også lysere. Vi venter at igangsettingen vil ta seg opp fremover.

Oljeinvesteringene faller mindre enn fryktet

Det enorme fallet i oljeprisen i mars og april førte til at oljeselskapene utsatte nye prosjekter og kuttet i sine investeringsbudsjetter. Det var bred enighet om at oljeinvesteringene på norsk sokkel sto foran et kraftig fall, og at det kom til å trekke ned veksten i norsk økonomi de neste par årene. I vår forrige rapport i mai så vi det som rimelig å anta et investeringsfall på 20-25% over toårsperioden 2020-2021.

Vi tror nå fallet blir rundt halvparten så stort. To faktorer har bidratt. Den ene er at oljeprisen har kommet opp fra rundt 20 til 45 dollar per fat og ligget der over litt tid. Den andre er skattepakken for oljeindustrien som Stortinget vedtok for å hjelpe den norske oljenæringen og sikre arbeidsplasser. Oljeskattepakken har bidratt til å redusere oljeprisen som er nødvendig for å få lønnsomhet ved nye prosjekter med opptil 40 %. Det har sørget for at de prosjektene som ble utsatt er kommet tilbake og også til ny investeringsaktivitet.

Norsk boligprisene og kronekursen

Sterkere krone på sikt

Kronekursen har styrket seg betraktelig siden mai i takt med høyere oljepriser og bedre risikosentiment i finansmarkedene. På kort sikt kan vi som vanlig ikke utelukke nye perioder med svekket krone. Krona er sårbar for det globale risikosentimentet. På sikt ser vi imidlertid gode argumenter for ytterligere styrking av krona, både mot EUR men særlig mot USD.

En fortsatt gjeninnhenting av økonomiene vil løfte oljeetterspørselen og dermed oljeprisen videre. Oljeprisen er en særs viktig driver for EURNOK. For øyeblikket er det mye ledig produksjonskapasitet i verden. Fortsatt økning i oljeetterspørselen vil derfor bli møtt med økt produksjon. Det legger begrensning på hvor høyt oljeprisen kommer på kort sikt. Men på lenger sikt vil den ledige produksjonskapasiteten gradvis avta. Samtidig tilsier historiske erfaringer at knapphet på olje ofte oppstår etter perioder med kutt i investeringene. Det skyldes at det er nødvendig å investere kontinuerlig for å opprettholde produksjonen, og i år har selskapene verden over kuttet kraftig i investeringene. Ser vi et par år fram er det ikke utenkelig at oljeprisen kan bli betydelig høyere enn i dag. I så fall kan vi få en betydelig sterkere krone. Etter flere år med en sterk dollar, tror vi at dollaren står foran en periode med betydelig svekkelse. Krona kan derfor komme til å styrke seg mer mot USD enn mot EUR.

Norges Bank kommer til å bli den første sentralbanken som øker renta.

Kjetil Olsen, Nordea Sjeføkonom, Norge

Norges Bank vil ikke gå lavere

Norges Bank har vært tydelige på at de ikke liker negative renter. Erfaringene fra andre land er blandet og de er rett og slett usikre på om kutt under null er til gunst for økonomien. Renten kommer derfor ikke lavere enn den er i dag. Det gir en klar asymmetri framover. Og ting kan endre seg raskt. Etter å ha kuttet renta til null i mai, signaliserte Norges Bank at de så for seg nullrente så langt de kunne se og i hvert fall ut 2023. En måned senere, i juni, signaliserte de som den første sentralbanken i verden at renten mest sannsynlig skal opp igjen fra andre halvår av 2022. Sentralbanken har vært tydelig på at renten kan komme raskere opp dersom oppgangen blir sterkere enn ventet eller dersom boligprisene stiger mye og det er tegn til at finansielle ubalanser bygger seg opp. Det siste rentekuttet fra 0,25% til 0% i mai ble delvis gjort for å redusere risikoen for et kraftig fall i boligprisene. Nå er risikovurderingen snudd på hodet. Selv om ledighetsutviklingen vil være avgjørende for renteutviklingen over tid ser vi derfor en klar mulighet for at Norges Bank hever renta tidligere enn de nå har signalisert. Uansett tror vi Norges Bank blir den første sentralbanken i verden som øker renta.

 

Last ned Economic Outlook

Skrevet av:

Kjetil Olsen, Nordea Chief Economist, Noway
Kjetil Olsen, Nordea Chief Economist, Norway

Dane Cekov, Nordea Analyst
Dane Cekov, Nordea Analyst

The information provided within this website is intended for background information only. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Bank Abp as of the date of publication and are subject to change without notice. The information provided within this website is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient.

The information provided within this website is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information provided within this website has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results.

Nordea Bank Abp is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction.

The information provided within this website may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Bank Abp.

Relaterte artikler