Cityscape of Oslo, Norway.
Cityscape of Oslo, Norway.

Norge: Gjeninnhentingen har begynt

Norsk økonomi er blitt kraftig rammet av smitteverntiltakene. Men bunnen er bak oss og gjeninnhentingen har begynt. Samtidig kan vi gi kraftige stimulanser både gjennom finans- og pengepolitikken. Rentevåpenet er kraftig og vil bidra til å holde boligprisene oppe og opprettholde inntektene til husholdningene i sum, til tross for økt ledighet. På litt sikt vil høyere oljepriser og store budsjettunderskudd bidra til en sterkere krone.

Nordea Economic Outlook cover May 2020 NorwegianDenne artikkelen er hentet fra Economic Outlook – Gjenninhentingen har begynt. Du kan lese hele rapporten her.

Ifølge tall fra nasjonalregnskapet var aktiviteten i norsk økonomi rundt 15% lavere i slutten av mars sammenlignet med inngangen til mars. Store deler av økonomien stod helt stille siste halvdel av mars og første halvdel av april som følge av smitteverntiltakene mot koronapandemien. Arbeidsledigheten steg kraftig og raskt, i all hovedsak på grunn av permitteringer. Siden 20. april har myndighetene gradvis lettet på restriksjonene og planlegger for at det aller meste som ble stengt ned, er gjenåpnet fra midten av juni. Mange permitterte vil ganske raskt komme tilbake i jobb og ledigheten er allerede på vei ned. Men selv om økonomien gjenåpnes, må vi trolig leve med tiltak for å begrense smitten lenge. Det vil derfor ta tid å komme helt tilbake dit vi var. Det er usedvanlig stor usikkerhet om når livet blir «normalt» igjen og hvor store skader økonomien får i mellomtiden. Vi er også avhengig av gjeninnhentingen ute.

For å dempe utslagene i økonomien, har Norges Bank redusert styringsrenten fra 1,5 % til null. Sentralbanken har signalisert at de med det har nådd rentegulvet og at vi mest sannsynlig blir liggende her lenge. Samtidig har Stortinget vedtatt en rekke «livreddende» tiltak for å kompensere for inntektsbortfall og hindre konkurser av levedyktige bedrifter. Så langt har budsjettunderskuddet økt med nær 8% av BNP for fastlandet. Regjeringen vil også om kort tid legge fram stimuleringstiltak for å hjelpe økonomien i gang igjen. Vi legger til grunn at finanspolitikken vil virke svært stimulerende også neste år, selv om budsjettunderskuddet avtar etter hvert som nødtiltakene automatisk fases ut i takt med at økonomien henter seg inn.

Tre scenarioer

Går gjenåpningen av samfunnet som planlagt vil anslagsvis nær halvparten av fallet vi så i mars, være gjenvunnet når sommerferien starter. Den videre ferden er det uvanlig stor usikkerhet om, se nærmere om felles forutsetninger rundt våre 3 scenarioer for norsk og internasjonal økonomi i egen temaboks på side 28.

Vi tror BNP for Fastlands-Norge i år vil kunne falle mellom 5 og 7 %. Selv om aktiviteten kommer gradvis tilbake og veksten i 2021 blir høy, anslagsvis mellom 2 og 6 %, vil aktiviteten i alle scenarioene være lavere ved utgangen 2021 enn uten koronaviruset, se figur A. Den registrerte arbeidsledigheten, som inkluderer helt men ikke delvis permitterte og som var over 10 prosent i april, anslås å ha kommet ned til 5-6 % i sommer. I vårt hovedscenario er ledigheten rundt 4,5 % ved årsskiftet og om lag 3,5 % ved utgangen av 2021, se figur B. I vårt optimistiske scenario er ledigheten ved utgangen av prognoseperioden litt under 3 % og i vårt mer pessimistiske scenario nær 5 %. Uansett hvordan det går må vi regne med høyere ledighet enn vi har vært vant til ganske lenge. Det gir utsikter til lønnsvekst godt under 2 % både i år og neste år.

Tre scenarioer for norsk økonomi; Arbeidsledigheten på vei ned

Oljesektoren bremser, men mindre viktig enn før

Fallet i oljeprisen gjør at oljeselskapene nå utsetter prosjekter og kutter i sine investeringsbudsjetter. Som i 2015/2016 vil dette bidra til å trekke veksten i norsk økonomi ned de neste par årene. Anslagene spriker og utviklingen vil avhenge av hvor raskt oljeprisen tar seg opp igjen, men vi ser det som rimelig å anta et investeringsfall på 20-25% over toårsperioden 2020-2021.

I fjor utgjorde oljeinvesteringene rundt 6 % av BNP for fastlandet. Med en importlekkasje på om lag 40 % innebærer investeringsfallet et direkte negativt bidrag til BNP på rundt ¾ % over en toårsperiode. Med ringvirkninger til resten av økonomien og antatt mindre aktivitet også på utenlandsk sokkel, kan virkningen på norsk økonomi totalt trolig dobles. Det er signifikant, men ikke mer enn hva rentekuttene fra Norges Bank isolert ut fra historiske erfaringer vil bidra til å trekke aktiviteten i økonomien opp med. Med en finanspolitisk stimulans minst på høyde med andre land er det derfor langt fra opplagt at norsk økonomi i sum kommer dårligst ut av koronakrisen, til tross for oljeavhengigheten.

Petroleumssektoren er vår viktigste næring, både økonomisk og aktivitetsmessig. I deler av landet er den helt vital. Men den er blitt mindre viktig. Oljeinvesteringene utgjorde over 8 % av BNP for Fastlands-Norge da oljeprisen falt i 2014. Mens anslagsvis 330 tusen var enten direkte eller indirekte sysselsatt som følge av petroleumsaktiviteten i 2014, var det i 2018 rundt 225 tusen sysselsatt. Forrige krise i oljesektoren ble også aksentuert av at kostnadsnivået i utgangspunktet hadde blitt drevet kraftig opp, og at det var mye å kutte i. Nå er det ikke like mye å gå på. Likevel, det anslåtte aktivitetsfallet vil merkes godt i de mest oljeavhengige delene av landet hvor arbeidsmarkedet får en dobbel smell.

Rentevåpenet er kraftfullt

Sparingen blant norske husholdninger har økt kraftig. Selv om mange nok har blitt mer forsiktig i lys av usikkerheten som preger oss alle, har sparingen økt først og fremst som en konsekvens av at vi ikke har «fått lov til» å bruke pengene våre som før. Løpende kortbrukdata viser at konsumet gradvis har kommet tilbake i takt med at samfunnet er åpnet opp. Med fortsatte reiserestriksjoner vil en god del av pengene vi normalt bruker utenlands, finne veien til norske virksomheter. Norske husholdninger bruker vanligvis 120 milliarder kroner (4% av BNP) utenfor landets grenser i året. Det er nær 3 ganger så mye som utlendinger bruker i Norge. Stengte grenser kan gi høyere omsetning her hjemme.

Det relativt sett høye gjeldsnivået blant norske husholdninger gjør at rentenedgangen virker som en kraftfull motvekt til inntektsfallet som følger av høyere arbeidsledighet. I vårt hovedscenario er ledigheten om lag 3 prosentpoeng høyere i år og 2 prosentpoeng høyere neste år enn det den var i februar. Arbeidsledige som i utgangspunktet tjente under 600 tusen, som er overrepresentert blant de permitterte, vil oppleve et inntektsbortfall på rundt 30% etter skatt som arbeidsledig. I vårt hovedscenario vil dermed den økte ledigheten kunne bidra til at inntektene for husholdningene samlet faller med litt mindre enn 2 %. Beregninger foretatt av Norges Bank viser at et rentekutt på 1,5 prosentpoeng vil trekke opp den disponible inntekten for husholdningene i sum med 2,5 % gjennom lavere gjeldsrenter. Til tross for vesentlig høyere arbeidsledighet fremover vil dermed husholdningenes samlede disponible inntekter holde seg godt oppe. Men forskjellene vil øke. Mens de arbeidsledige vil tape mye, vil de med trygge jobber og høy gjeld oppleve vesentlig bedre økonomi på grunn av rentekuttene.

Rentekuttet vil også kunne bidra til å holde boligprisene oppe, til tross for vesentlig høyere arbeidsledighet og mindre jobbtrygghet. Alt annet likt bidrar rentekuttene fra Norges Bank at boligkjøpere med et normalt avdragslån kan by opp prisen på en bolig med 15-20 % uten at den løpende husholdningsøkonomien svekkes. Usikkerhet om fremtiden vil prege boligmarkedet og bidra til at færre nye boligprosjekter settes i gang. På kort sikt vil derfor byggebransjen rammes. Men går gjenåpningen av samfunnet bra og ledigheten kommer ned i tråd med vårt hovedscenario, blir vi ikke overrasket om bruktboligprisene er høyere ved utgangen av prognoseperioden enn de er i dag. En slik utvikling vil i så fall bidra til at boligbyggingen mest trolig tar seg opp igjen.

“På litt sikt ser vi gode argumenter for at kronen kan styrke seg”

Joachim Bernhardsen, Senioranalytiker, Norge.

Sterkere krone på litt sikt

Koronakrisen har igjen minnet oss på hvor stor usikkerhet det er i valutamarkedet. Kronekursen svekket seg betydelig gjennom den verste panikken  i markedet i mars.  Et betydelig fall i oljeprisen og usikkerhet i aksjemarkedet er de viktigste driverne bak svekkelsen. Erfaringene de siste årene er at «risiko» er problematisk for kronekursen. Sammen med andre små valutaer svekker kronen seg når det globale risikosentimentet surner. Markedet går ut av de mindre likvide valutaene og kjøper «trygge havner». Både sveitserfranc, japanske yen og amerikanske dollar har styrket seg gjennom koronakrisen.

Aksjemarkedet har hentet seg noe inn, men trolig vil tiden fremover preges av usikkerhet om den globale økonomien. Vi kan derfor ikke utelukke nye runder med svekket krone.

På litt sikt ser vi gode argumenter for at kronen kan styrke seg. Oljefondet setter Norge i en spesiell situasjon. De fleste land må finansiere de gigantiske redningspakkene mot koronakrisen ved å låne store mengder i markedet (utstede statsobligasjoner), potensielt i kombinasjon med at sentralbanken kjøper statsobligasjoner (kvantitative lettelser). I Norge derimot, finansieres det økte underskuddet på statsbudsjettet ved å likvidere aktiva i Oljefondet. Ettersom Oljefondet i sin helhet er investert i utlandet innebærer dette store kjøp av kroner. Det legger et appresieringspress på kronen over tid. Det er også utsikter til at oljeprisen vil ta seg noe opp igjen når økonomiene gradvis henter seg inn. Det vil også være bra for kronen.

Forfattere:

Kjetil Olsen, Nordea Chief Economist, Norway
kol@nordea.com
+47 2248 7788
@kol_olsen

Dane Cekov, Analyst
dane.cekov@nordea.com
+47 2401 2295

Joachim Bernhardsen, Senior Analyst
joachim.bernhardsen@nordea.com
+47 2248 7791
@bernhadsenj

The information provided within this website is intended for background information only. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Bank Abp as of the date of publication and are subject to change without notice. The information provided within this website is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient.

The information provided within this website is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information provided within this website has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results.

Nordea Bank Abp is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction.

The information provided within this website may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Bank Abp.

Relaterte artikler