Norway, Senja island, man jumping on an observation deck at the coast
Norske økonomiske utsikter: Rekylen kommer

Norske økonomiske utsikter: Rekylen kommer

Vaksiner gir utsikter til at livet kan vende tilbake til en slags normal til sommeren. Da vil økonomien hente seg inn raskt. Den store sparebufferen som er bygd opp blant husholdningene og et sterkt ønske om å vende tilbake til normalen, legger til rette for kraftig vekst i tjenesteforbruket i år. Rekylen kan bli kraftig og første renteøkning fra Norges Bank vil kunne komme allerede før jul. Vi venter et sterkt boligmarked første halvår før farten etter hvert dempes. En høyere oljepris og signaler fra Norges Bank om videre renteøkninger vil gi en sterkere krone framover.

LAST NED ECONOMIC OUTLOOK

Engelsk

Nordea Economic Outlook January 2021 cover showing Covid-19 vaccine vialNorsk økonomi har hentet inn store deler etter det kraftige tilbakeslaget vi fikk i fjor vår. Aktiviteten i fastlandsøkonomien var 2,4 % lavere i november enn i februar, etter å ha falt hele 14 % i mars i fjor. Bedringen er også synlig i ledighetstallene. Ved årsslutt var ledigheten rett i underkant av 4%, etter at den steg fra 2% til over 10 % da Norge stengte ned for litt over 10 måneder siden. Nå faller imidlertid aktiviteten igjen som følge av virusmutasjoner og nye strenge smitteverntiltak. De neste ukene vil trolig mange på ny bli permittert og ledigheten kan stige en god del igjen.

Det er smitteverntiltakene som holder aktiviteten tilbake, og gjeninnhentningen vil ikke fortsette før de lettes. På den annen side, når smitteverntiltakene først lettes og etter hvert fjernes vil pengebruken og etterspørselen skyte fart. Derfor vil det gå raskt å få økonomiene tilbake til en mer normal situasjon når aktivitetsknappen skrus på igjen.

Utsiktene på vaksinefronten gir grunn til å være optimistiske på norsk økonomis vegne. Går alt etter planen vil vi ha 4 forskjellige vaksinetyper tilgjengelig fra påske og muligheter til å vaksinere hele den voksne befolkningen før sommeren er omme. Når det samtidig ser ut til at varmere vær reduserer smitten noe tror vi derfor sommeren vil markere et definitivt vendepunkt for pandemien og dermed også økonomien.

Flere vaksiner gir raskere normalisering

Akkurat nå er to vaksiner mot koronaviruset godkjent til bruk i Norge, fra produsentene Pfizer og Moderna. Gitt den siste informasjonen fra vaksineprodusentene og helsemyndighetene, venter vi at ytterligere to vaksiner vil bli godkjent i løpet av første kvartal. Vaksinen fra AstraZeneca og Oxford-universitet vil trolig bli godkjent ved utgangen av januar, og de første dosene vil trolig ankomme Norge i februar. I tillegg kan vaksinen fra Johnson & Johnson bli godkjent i februar og de første dosene kan vi trolig få derfra i april. I så fall kan vi vaksinere de aller fleste av de 1,6 millioner nordmenn som er i risikogruppen til begynnelsen av mai.

Det forventes deretter god tilgang til vaksinene for den øvrige befolkningen. Det er dermed rimelig å tro at vi fra mai gradvis kan avvikle mange av smitteverntiltakene som demper aktiviteten i økonomien. Fra sommeren kan livet komme til å vende tilbake til en slags normal.

Norge: Makroøkonomiske indikatorer

2018 2019 2020E 2021E 2022E
Fastlands-BNP 2.2 2.3 -3.4 2.7 4.3
Husholdningenes konsum 1.6 1.4 -8.0 5.6 9.0
Underliggende inflasjon (KPI-JAE), % y/y 1.5 2.2 3.0 1.8 2.1
Årslønn 2.8 3.5 2.2 2.7 3.2
Registrert arbeidsledighetsrate, % 2.4 2.3 5.0 3.8 2.5
Styringsrenten (slutten av året) 0.75 1.50 0.00 0.25 1.00
EUR/NOK (slutten av året) 9.90 9.87 10.47 9.90 9.60
Grafer: A) Norsk økonomi tilbake til februarnivået i sommer og B) Arbeidsledigheten vil komme ned

Rekylen kommer, husholdningene blir driveren

Vi venter at særlig forbruket av tjenester vil hoppe kraftig opp og gi et betydelig løft i det private forbruket inn mot sommeren. Det vil være den klart viktigste driveren bak rekylen i norsk økonomi, som kan bli kraftig. Mange har nok ønsker om å ta igjen deler av det tapte. Og for å sitere en gammel julekalender på TV: «Det ska itj stå på pæeng». Norske husholdninger har spart om lag 10% av ett års disponibel inntekt dels som følge av et langt mindre tjenesteforbruk enn vanlig, men også fordi reiserestriksjoner har ført til nærmere null forbruk utenfor landets grenser siden mars i fjor. Historisk lave renter og romslig offentlig pengebruk vil også bidra til gjeninnhentingen i økonomien.

Lavere ledighet og høyere lønnsvekst

Slik vi nå vurderer utsiktene kan vi være tilbake til aktvitetsnivået vi var på før koronapandemien, før sommeren er omme. I takt med at økonomien henter seg inn vil ledigheten ganske raskt komme ned. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig være tilbake nær et normalt nivå om ett års tid.

Utsikter til en rask bedring av arbeidsmarkedet når smitteverntiltakene først lettes, vil gi et press opp på reallønnsveksten allerede i år. Høyere strømpriser gjør samtidig av konsumprisindeksen vil vokse klart mer i år enn i fjor. Det gir et høyere startpunkt for lønnsforhandlingene. Med et anslag for veksten i KPI i år på 2,4% blir vi ikke overrasket om oppgjøret ender med en lønnsramme tett opp mot 3%. Arbeidstakerorganisasjonene vil trolig ikke gå med på lavere reallønnsvekst enn i fjor. Den beregnede årslønnsveksten kan imidlertid bli noe lavere enn 3%. Pandemien har uforholdsmessig rammet lavtlønte med lav utdanning. Når disse kommer tilbake i jobb gir det en sammensetningseffekt som trekker den beregnede årslønnsveksten noe ned, slik den trakk årslønnsveksten opp i fjor. Lønnsveksten vil ta seg ytterligere opp neste år, i takt med ytterligere bedring i arbeidsmarkedet og lavere ledighet.

Fortsatt god fart i boligmarkedet framover

2020 var et bra år for boligmarkedet i Norge til tross for koronaepidemien. Prisene på landsbasis var 9 % høyere i desember 2020 sammenlignet med året før. Vi tror den positive stemningen i boligmarkedet vil fortsette i 2021, men farten i boligmarkedet vil trolig avta etter hvert og boligprisene kan begynne å flate ut mot slutten av året. Se mer om vårt syn på boligmarkedet i temaartikkelen bakerst i rapporten.

Norges Bank hever renta før året er omme, som første sentralbank i verden.

Kjetil Olsen, Sjeføkonom, Norge

Høyere oljepris gir oppgang i oljeinvesteringene

Oljeprisen har kommet betydelig opp siden april 2020 grunnet produksjonskuttene fra OPEC+ og en gradvis oppgang i etterspørselen. Den siste tids vaksinenyheter og produksjonskuttene fra Saudi Arabia har sendt oljeprisen til rundt $55/fatet for første gang på nesten ett år.

Vi ser gode argumenter for videre oppgang i oljeprisen når normaliseringen av verdensøkonomien kommer i gang. Det vil gi en betydelig oppgang i oljeetterspørselen og videre lagertrekk, og dermed åpne veien for enda høyere oljepriser. Saudi Arabia trenger en oljepris rundt $80 per fat. Det gir utsikter til at landet vil gjøre det de kan for å beholde disiplinen i OPEC+. Jokeren for oljeprisen blir trolig utviklingen i produksjonen av amerikansk skiferolje. Spørsmålet er hvor raskt de kommer tilbake med økte volumer. Mange investorer i USA har brent seg og legger press på skiferprodusentene for å motta kontantstrømmer heller enn at pengene går til nye investeringer. Dagens oljepriser er imidlertid høye nok til at antall rigger og dermed oljeproduksjonen trolig vil øke framover. Denne gangen kan det imidlertid ta lengre tid enn tidligere før amerikanerne klarer å øke produksjonen. For å øke lønnsomheten har skiferprodusentene endret strategien. Tidligere var det normalt for en rigg å bore en brønn, for deretter etter kort tid å sette i gang ny oljeutvinning. Nå er det vanlig for en rigg å bore flere brønner på et område, for så å sette i gang produksjonen etter at alle brønner er ferdig boret. Dermed tar det også lengre tid før ny produksjon kan settes i gang. Jo lengre tid det tar før amerikansk oljeproduksjon øker, jo mer rom er det for at oljeprisen kan stige i takt med økt etterspørsel.

Uansett, en oljepris rundt eller over dagens nivå vil være en veldig god nyhet for den norske oljesektoren og industrien her hjemme. Sektoren har også fått hjelp av skattepakken som Stortinget vedtok i fjor. Det har sørget for at de prosjektene som ble utsatt på våren i fjor har kommet tilbake og bidratt til ny investeringsaktivitet på norsk sokkel. Alt dette peker i retning av et mindre fall i oljeinvesteringene enn tidligere antatt.

Grafer: C) Kronekursen vil styrke seg framover og D) Norges Bank vil øke renta før året er omme

2021 blir et bra år for kronekursen

Kronekursen styrket seg betydelig mot slutten av fjoråret og inn i det nye året. Hovedårsaken er en høyere oljepris men god stemning i de globale aksjemarkedene som følge av oppløftende vaksinenyheter, har også gitt støtte til kronen.

På kort sikt kan vi som vanlig ikke utelukke perioder med svekket krone da kronen er sårbar for skifter i det globale risikosentimentet. Vi ser imidlertid veldig gode argumenter for ytterligere styrking av kronekursen framover. Oljeprisen er en særs viktig driver for kronen, og høyere oljepriser vil gi en sterkere krone. Kronen vil også få støtte fra Norges Bank. Det gir utsikter til en sterkere krone de neste par årene, både mot EUR og USD.

Første renteheving før jul

Norges Bank fremskyndet i desember første renteheving med mer enn et halvt år og ser nå for seg at renten blir satt opp første gang i starten av 2022. Renteprognosen henger på at vaksiner gjør at smitteverntiltakene gradvis kan trappes ned gjennom året og at få eller ingen tiltak er gjeldende når vi entrer 2022. Sentralbanken har vært tydelig på at renten kan komme opp raskere dersom oppgangen i økonomien kommer tidligere enn ventet. Slik vi vurderer de siste vaksinenyhetene, er vi ganske sikre på at normaliseringen vil komme tidligere enn Norges Bank har lagt til grunn. Det åpner for en første renteheving allerede før året er omme. Etter alle solemerker blir Norges Bank dermed den første sentralbanken i verden som hever renta etter pandemien. Med et underliggende ønske fra Norges Bank om å komme tilbake til et normalt rentenivå så sant økonomien tillater det, ser vi for oss tre hevinger i 2022 og en styringsrente på 1% ved utgangen av 2022. Høy gjeldsgrad hos husholdningene begrenser vanligvis hvor raskt renta kan stige uten at det bremser forbruket for mye. Den svært gode finansielle situasjonen i husholdningene som følge av pandemien, gjør imidlertid at Norges Bank kan gå raskere fram enn normalt.

Last ned Economic Outlook

Skrevet av:

Kjetil Olsen, Nordea Chief Economist, Noway
Kjetil Olsen, Sjeføkonom, Norge

Dane Cekov, Nordea Analyst
Dane Cekov, Analytiker, Norge

Få vårt Open Insights nyhetsbrev

ABONNER HER
Woman Using Virtual Reality Headset

The information provided within this website is intended for background information only. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Bank Abp as of the date of publication and are subject to change without notice. The information provided within this website is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient.

The information provided within this website is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information provided within this website has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results.

Nordea Bank Abp is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction.

The information provided within this website may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Bank Abp.

Relaterte artikler