Man With Sons Playing By Fjord
Norske økonomiske utsikter: Normalisering

Norske økonomiske utsikter: Normalisering

Norsk økonomi har nå hentet inn hele fallet etter koronakrisen. Det er fortsatt usikkerhet rundt viruset, men en vaksineringsgrad i verdenstoppen gir håp om at vi kan unngå nye tiltak som vil ramme økonomien her hjemme. Arbeidsledigheten har falt markert i takt med gjenåpningen av samfunnet og vil falle videre. Samtidig er det nå rekordmange ledige stillinger og tegn til økt mismatch i arbeidsmarkedet. Det kan slå ut i høyere lønnsvekst. Norges Bank vil starte normaliseringen av renta i september. Festen i boligmarkedet er bak oss og boligprisene vil trolig flate ut framover. Kronekursen vil holde seg svakere enn tidligere antatt.

LAST NED ECONOMIC OUTLOOK

Engelsk

Economic Outlook September 2021 cover imageVi har lenge sagt at løser vi helsekrisen, så løser vi også den økonomiske krisen. Sommeren ble det definitive vendepunktet for pandemien og dermed også for økonomien, slik vi skisserte i de to foregående utgaver av Economic Outlook. Det har gått raskt å få økonomien tilbake til en mer normal situasjon etter at restriksjonene gradvis er blitt lettet og aktivitetsknappen er blitt skrudd på igjen.

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg betydelig opp over sommeren. I takt med at smitteverntiltakene har blitt lettet har pengebruken og etterspørselen økt kraftig. Et ønske om et normalt forbruksmønster, mye penger til overs etter krisen og «hjemmeferie» har bidratt til en kraftig økning i tjenesteforbruket. Varehandelen har samtidig dratt nytte av gjenåpningen av fysiske butikker. Aktiviteten i fastlandsøkonomien steg 1,4 % i andre kvartal, og fastlandsøkonomien var dermed tilbake til nivået før koronapandemien allerede i juni. I takt med innhentingen har arbeidsledigheten falt til 3 % i juli, etter å vært rundt 4 % i første kvartal 2021 og over 10% på det verste i fjor vår.

Norge i verdenstoppen med koronavaksinering

Den økonomiske utviklingen vil fortsatt kunne bli preget av viruset i tiden som kommer. Vaksinene vi nå bruker kan vise seg å være mindre effektive mot nye virusvarianter. Dersom økt smitte medfører en kraftig økning i sykehusinnleggelser framover, vil det trolig bli nødvendig med nye tiltak som vil ramme økonomien.

Norge skiller seg imidlertid positivt ut med en høy andel av befolkningen som ønsker å bli vaksinert og en dekningsgrad som er i verdenstoppen. Over 90% av den voksne befolkningen har mottatt minst en vaksinedose og de fleste voksne blir snart ferdigvaksinert. Snart vil 16-17 åringer også bli tilbudt vaksiner. Den gode utviklingen på vaksinefronten gir godt håp om at vi kan unngå nye, nasjonale smitteverntiltak. Risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi er derfor mindre enn for mange andre økonomier der oppslutningen om vaksiner ikke er like god. I tillegg er mRNA-vaksinene vi bruker effektive også mot den mer smittsomme Delta-varianten. Effektiviteten mot smitte er noe mindre enn for andre varianter av viruset, men vaksinene er fortsatt svært effektive mot å forhindre alvorlig covid-19 sykdom og dødsfall. Erfaringer fra Israel, som var blant de første til å vaksinere store deler av befolkningen, viser imidlertid at det kan være nødvendig med en tredje «booster»-dose for å opprettholde en høy grad av beskyttelse særlig blant de mest sårbare. Flere land har nå begynt å ta i bruk en tredje dose, og Norge vil trolig følge etter.

Bekymringer rundt spredningen av Delta-varianten og eventuelt nye mutasjoner gjør at vi trolig må leve med visse begrensninger i lengre tid. Det gjelder kanskje særlig reiser inn til landet. Reiselivsbransjen og de delene av kultursektoren som er avhengig av turisme vil derfor trolig ikke komme helt tilbake til en normal situasjon før en større andel av verdens befolkning er vaksinert. Det kan ta tid. Men ellers vil vi mest sannsynlig kunne leve som tilnærmet normalt i Norge.

Norge: Makroøkonomiske indikatorer

2019 2020 2021E 2022E 2023E
Fastlands-BNP 2.3 -2.5 3.9 3.9 1.3
Husholdningenes konsum 1.4 -6.9 5.0 8.0 3.5
Underliggende inflasjon (KPI-JAE), % y/y 2.2 3.0 1.6 1.8 2.0
Årslønn 3.5 3.1 3.0 3.2 3.4
Registrert arbeidsledighetsrate, % 3.7 4.6 3.6 2.4 2.3
Styringsrenten (slutten av året) 1.50 0.00 0.50 1.50 1.75
EUR/NOK (slutten av året) 9.87 10.47 10.30 9.90 9.80

Økt mismatch i arbeidsmarkedet kan gi lønnspress på et høyere ledighetsnivå enn vi har vært vant med.

Dane Cekov, Analytiker, Norge

Grafer: A / Norsk økonomi tilbake til februarnivået i sommer B / Arbeidsledigheten vil komme videre ned

Videre oppgang i vente

Vi venter at aktiviteten i økonomien får et ytterligere løft og at ledigheten faller videre når de siste smitteverntiltakene her hjemme fjernes. Signalene fra myndigheten er at trinn fire i gjenåpningsplanen blir innført i løpet av september når store deler av den voksne befolkningen er ferdigvaksinerte. Fjerningen av 1-metersregelen vil særlig gagne utelivs- og kulturbransjen. Husholdningene har fortsatt store sparemidler satt til side som kan brukes til konsumformål.

Mange bedrifter har holdt tilbake investeringer som følge av usikkerheten rundt koronaepidemien. De planlegges nå iverksatt.  Investeringsveksten i fastlandsøkonomien vil forsterkes av det grønne skiftet og behovet for å gjøre investeringer som fører til mindre utslipp.

Finanspolitikken har hatt en særdeles viktig rolle under koronakrisen. Støttepakkene har vært avgjørende for å holde liv i næringslivet som er blitt rammet. Når økonomien nå kommer tilbake i normalt gjenge, vil utgiftene over offentlige budsjetter også avta. Det betyr ikke at budsjettet blir mindre ekspansivt slik vi vanligvis tenker på det, det er snarere et uttrykk for at økonomien går bedre. I valgår som i år, kan det også fort bli plusset på noen milliarder på underskuddet.

Mismatch i arbeidsmarkedet kan gi lønnspress

I takt med at økonomien fortsetter å hente seg inn, vil ledigheten falle videre ned til et mer normal nivå. Etter et par år med mager reallønnsvekst vil bedringen i arbeidsmarkedet bidra til å øke arbeidstakerorganisasjonenes forhandlingsmakt i lønnsforhandlingene. Det trekker i retning av høyere reallønnsvekst de neste par årene. Mange bedrifter sliter allerede med å rekruttere kvalifiserte arbeidere og det finnes nå rekordmange ledige stillinger, selv om ledigheten fortsatt er på et høyere nivå enn før koronakrisen. Økt mismatch i arbeidsmarkedet kan gi lønnspress på et høyere ledighetsnivå enn det vi har vært vant med, se nærmere omtale i egen temaramme.

Inflasjon rundt 2%

Den samlede prisveksten har økt i år grunnet betydelig høyere strøm- og bensinpriser sammenlignet med fjoråret. Etter hvert vil effekten på prisveksten av høye energipriser avta. Prisene på råvarer og innsatsvarer globalt fortsetter imidlertid å stige kraftig. Det skyldes en kombinasjon av flaskehalser i produksjonen og transport, og økt etterspørsel. Internasjonalt melder bedriftene at de har til hensikt å øke prisene på sine produkter både fordi kostnadene på innsatsvarene har økt men også fordi rekylen i økonomiene gir mulighet for å øke marginene. Høyere priser i utlandet på de varene vi importerer vil trekke i retning av høyere priser ut mot forbruker her hjemme. Sammen med høyere lønnsvekst gir det utsikter til en samlet prisvekst rundt 2% de neste par årene.

Mens den samlede prisveksten har økt, har den underliggende inflasjonen falt. Det skyldes lavere prisvekst på importerte konsumvarer som igjen skyldes utfasingen av effekten av fjorårets svake krone og at kronekursen har blitt sterkere igjen. Med en nokså stabil kronekurs framover vil prisveksten på importvarer her hjemme etter hvert bli drevet av prisveksten ute. Samtidig trekker utsiktene til både høyere.

Norges Bank klare for gradvis normalisering av renta

Norges Bank har lenge sagt at når de ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det være riktig å gradvis normalisere renta. De tegnene ble veldig tydelige inn mot og i løpet av sommeren. Det var derfor ikke overraskende at Norges Bank i juni var klare på at styringsrenta nå gradvis skal opp og at den første rentehevingen kommer i september. I tråd med våre prognoser fra mai-rapporten, viste den siste rentebanen at styringsrenten mest sannsynlig skal opp til 0,50 % ved utgangen av 2021 og videre opp til 1,25 % mot slutten 2022. Vi tror styringsrenta skal videre opp til 1,75% i løpet av 2023. Da vil nivået på styringsrenta være nært det nivået Norges Bank omtaler som et normalt nivå.

Krona må styrke seg mye for å ødelegge planen til Norges Bank

Kjetil Olsen, Sjeføkonom, Norge

Grafer: C / Moderat sterkere krone D / Norges Bank vil øke renta etter sommeren

Festen i boligmarkedet er over

Boligprisene steg kraftig som følge av rentekuttene til Norges Bank i fjor vår. I det siste har boligprisene hatt en mer moderat utvikling og i Oslo har prisene falt noe tilbake. Effekten av rentekuttene er trolig tatt ut og boligkjøperne har fått med seg at renta skal opp etter sommeren. Det trekker i retning av lavere priser, isolert sett. Samtidig vil lønnsveksten øke i takt med bedringen i arbeidsmarkedet. I sum gir det utsikter til at boligprisene vil bevege seg om lag sidelengs de neste par årene. Etterspørselen etter nye boliger holder seg på fortsatt et høyt nivå. Vi venter derfor at igangsettingen av nye boliger og dermed boliginvesteringene vil fortsette å ta seg opp fremover.

Risiko for svakere krone mot årsslutt

Norges Bank vil være blant de første i den vestlige verden til å begynne en normalisering av rentenivået. Mange lurer på om Norges Bank kan gå alene. Den eneste direkte linken mellom rentenivået ute og rentenivået her hjemme er gjennom kronekursen. Så langt har kronekursen vært ganske mye svakere enn det Norges Bank har lagt til grunn. Krona må derfor styrke seg kraftig for å ødelegge planen til Norges Bank.

Kronekursen har svekket seg over sommeren. På kort sikt venter vi moderat lavere EURNOK. Norges Banks rentehevinger trekker isolert sett i retning av en noe sterkere krone. Kronen sliter imidlertid med å prestere når dollaren styrkes, og vi tror at dollaren vil bli sterkere som følge av god utvikling i amerikansk økonomi og en mer haukete Fed. Vi ser derfor veldig lite nedside i USDNOK og lener oss heller i retning av at krysset kan stige mot årsslutt. Samtidig kan vi ikke utelukke en høyere EURNOK i perioder dersom stemningen i finansmarkedene surner. Den norske krona blir ikke sett på som en trygg havn.

Last ned Economic Outlook

Skrevet av:

Kjetil Olsen, Nordea Chief Economist, Noway
Kjetil Olsen, Sjeføkonom, Norge

Dane Cekov, Nordea Analyst
Dane Cekov, Analytiker, Norge

Få vårt Open Insights nyhetsbrev

Abonner her
Woman Using Virtual Reality Headset

The information provided within this website is intended for background information only. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Bank Abp as of the date of publication and are subject to change without notice. The information provided within this website is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient.

The information provided within this website is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information provided within this website has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results.

Nordea Bank Abp is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction.

The information provided within this website may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Bank Abp.

Relaterte artikler